Én som bryr seg kan være nok
Mange av oss har lagt merke til det barnet som aldri har med noen voksne på avslutningen eller foreldrekaffen, som går alene og søker med blikket, eller som tar masse plass og forteller de utroligste historier.
Vi har undret og bekymret oss, men har aldri omsatt tankene i handling. Vi er redde for å gjøre noe feil, eller vi vet rett og slett ikke hva vi kan gjøre. Det vi trenger å vite, er at vi kan gjøre en forskjell! Som nabo, aktivitetsleder, slektning eller foreldre i barnehagen, kan vi være den trygge havnen. Både forskning og erfaring viser at det ofte ikke skal mer enn én trygg voksenperson til for å gjøre en forskjell.
Hvordan kan jeg være den ene?
Stopp opp og spør! Spør hvordan barnet har det. Vis genuin omsorg, og ta deg tid til å lytte ordentlig. Hvis barnet åpner seg til deg og forteller tøffe historier, ta det på alvor og vis at du tror på barnet og forstår. Ikke la deg overvelde selv om det er vondt å høre på. Vis at du tåler og har tid.
Husk at det er viktig at du ikke lover for mye i en situasjon hvor du gjerne vil trøste og ta bort alt det vonde. Barnet har gjerne opplevd mange tillitsbrudd, og trenger at du holder dine løfter. Det er viktig for barn som har det vanskelig, at de opplever at de har et fristed å gå til. Har du plass til en ekstra rundt middagsbordet i blant, eller rom for en til når dere skal bake pepperkaker, så kan det være pusterommet disse barna trenger. Å føle seg inkludert i hverdagsaktivitetene til en vennlig familie, kan bety uendelig mye.
